Ung i pandemien

Hvordan har pandemien vært for de unge? De unge har forholdt seg til pandemien som alle andre. Mindre sosial kontakt og mindre trening, mindre festing og mindre reising.

I det hele tatt, mindre av det meste som er mer typisk for de unge, enn for de eldre. Mange unge sluttet også helt å gå ut av huset, og mer enn andre aldersgrupper.

De unge er mindre bekymret

Ser man pandemien under ett, så har en av fire unge vært bekymret for å bli smittet selv – mot annenhver over 60 år. Men selv om de unge ikke har vært like redde for å bli smittet som de eldre, så har de vært like bekymret for at andre kan bli smittet.

Samtidig har pandemien berørt så mange andre aspekter av livet, slik som skole- eller jobbsituasjon, fremtidshåp, fysisk aktivitet og psykisk helse. I sum har de unge hatt en ekstrem tøff påkjenning og i tillegg kanskje mistet noen av de viktigste årene i livet.

For eksempel har de unge vært mer bekymret for økonomien sin enn de eldste. Mange har hatt en krevende skole- eller læringssituasjon, samtidig som mange typiske arbeidsplasser for unge, som butikker og serveringssteder, falt bort.

Tyngst under den tredje bølgen

Perioden med den tredje bølgen i februar-april i år var antakelig den tyngste fasen i pandemien, både for nordmenn generelt og de unge spesielt.

Særlig ensomhet og savn av andre mennesker preget nordmenn, men ingen aldersgruppe kom i nærheten av de yngre, hvor flertallet var ensomme (58 prosent i perioden februar-april).

Gjennom hele pandemien har Norsk koronamonitor bedt ungdommene vurdere sin egen situasjon for tiden. Sammenlignet med befolkningen totalt, har over dobbelt så stor andel av ungdommene vurdert sin egen situasjon som dårlig (i snitt 20 prosent, mot 7 prosent i hele befolkningen, se figur).

Det er også de unge som i størst grad sier at livssituasjonen er psykisk belastende under pandemien.

Tiltakstrøtthet?

Selv om både unge og andre selvsagt har vært lei av pandemien og ønsket seg en hverdag uten korona, betyr ikke det at de har vært negative til tiltakene eller ikke sett behovet for dem.

Snarere tvert imot. I all hovedsak, gjennom hele pandemien, har nordmenn flest vært uenig i at koronatiltakene er for strenge. Og det er de unge som i minst grad har ment at det er for strengt.

Klemmerekord i åpningsfasen

Sommeren i fjor, når Norge lettet på tiltakene, var utvilsomt et høydepunkt for ungdommen. Syv av ti syntes de hadde det bra, som fortsatt er det høyeste nivået målt i hele pandemien – verken slått av sommeren i år eller tiden som har gått etter gjenåpningen i september.

I den første uken etter gjenåpningen av Norge i september, satte nordmenn, og ikke minst de unge, klemmerekord med klar margin under pandemien.

Seks av ti unge, mot fem av ti totalt, klemte noen utenfor egen husstand. Siden har klemmingen stort sett bare økt. Men tatt i betraktning at det meste nå er lov, betyr det at også mange fortsatt holder igjen på å klemme andre ennå.

Mange husker kanskje hvordan det gikk sist vinter og en viss skepsis til en normal hverdag vil kunne bestå en stund til. Mange tror også at pandemien varer lenge.

I september tror bare en av fire unge at pandemien er over det nærmeste halvåret. Resten tror altså at den varer lengre enn det.

Ønsker «koronatiltak» for klimaet

De unge har vært flinke til å følge opp hygieneråd som munnbind og håndvask i pandemien, og mange synes det er gode vaner vi kan fortsette med.

I oktober mener over åtte av ti at butikker og cafeer bør fortsette å tilby håndsprit, også etter pandemien.

De yngre er også innstilt på å leve med like stor tiltaksbyrde som vi har hatt i pandemien, fremover – dersom det bidrar til å stoppe klimakrisen.

Dette til tross for at unge har vært spesielt hardt rammet av tiltakene. Hele 47 prosent av de unge synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.

Skrevet av: Nora Clausen, seniorrådgiver og partner i Opinion