Treffer Støre dagens unge? En analyse av nyttårstalen med innsikt fra UNG2025

«De unge skal kjenne på trygghet og ha tro på fremtiden. Det er ingenting som er viktigere enn det», sier Støre tidlig i talen. Uansett bakgrunn skal man kunne strekke seg etter drømmen. Det skal være gode muligheter i landet vårt, slår han fast.

‍

Dagens unge er en generasjon som setter selvrealisering og personlig utvikling høyt. De er ambisiøse og har høye forventninger til både seg selv og arbeidsgivere. Mange strekker seg riktignok langt etter drømmen slik Støre oppfordrer, men likevel har dagens unge en forslitt fremtidstro.

‍

De globale samfunnsutfordringene skaper mye bekymring – ikke bare for verdenssituasjonen, men også for deres egen fremtid. Og de har liten tro på at disse tingene vil bli noe bedre i årene som kommer. Støre treffer nok et ømt punkt hos de unge når han snakker om trygghet og tro på fremtiden. Hvis ingenting er viktigere enn det, har han ikke lyktes med å overbevise de unge.

‍

Ved hjelp av måleinstrumentet «Life Orientation Test (Revised)» har UNG2025 gruppert de unge etter grad av optimisme. Resultatet er at pessimistene utgjør halvparten av de unge, mens kun 12 prosent havner i gruppen optimister. Når vi spør om årsakene til pessimismen, er det «fremtiden generelt» som er det enkeltsvaret flest oppgir.

‍

Støre erkjenner at dagens unge lever i en tid som er mer konfliktfylt enn på lenge. Krigshandlinger og lidelser får de unge rett inn på skjermen, fra Ukraina, Midtøsten og Sudan.

‍

Støtte til mobilfrie skoler

‍

Derfra tar Støre for seg skjermbruk i talen, og oppfordret både unge og andre til å legge fra seg skjermene. Han henvendte seg til de unge med en oppfordring om at man ikke måtte redigere på utseendet sitt eller la apper styre hverdagen sin.

Dette vet vi at særlig unge jenter gjør i stor grad. 48 prosent av unge jenter har loggført fysisk aktivitet i app og 24 prosent har loggført matinntak i app. Jentene forteller selv at tanken om at de må gjøre nok og føle seg produktive delvis kommer fra influensere som lager innhold knyttet til rutiner, produktivitet og at de sjekker av to do -listen. Det er alltid noe man kan bli bedre på.

‍

En av de store sakene fra Støres regjering høsten 2024 var å gå inn for mobilfrie skoler og å øke aldersgrensen på sosiale medier. Opinions samfunnsmonitior har tidligere målt at et flertall i befolkningen (52 prosent) er for å øke aldersgrensen på sosiale medier som Snapchat, TikTok og Facebook fra 13 år til 16 år og at blant foreldre til barn i grunnskolen ønsker halvparten (49 prosent) mindre bruk avskjerm i undervisningen. Men hva tenker de unge?

‍

Seks av ti er positive til mobilfri ungdomsskole og bare to av ti mener det burde være opp til foreldre/foresatte eller en selv å bestemme når en kan opprette profil i sosiale medier. Unge i dag streber etter å optimalisere livene sine og bli den beste versjonen av seg selv, men mange unge mener skjermbruken motarbeider dem og står i veien for egen selvrealisering. Det tilsier at de vil være åpne for hjelp til å begrense den.

‍

Økte priser topper listen over bekymringer

‍

Økte priser ligger på topplista over bekymringene til dagens unge. Støre gjorde igjen et poeng av at vi går mot lysere tider økonomisk, og viste til at lønningene i fjor for første gang på flere år steg mer enn prisene i Norge. I tillegg er det signaler om rentekutt som bidrar til Støres optimisme. Men det spørs om det beroliger de unge. Økte priser er den største bekymringen på tvers av kjønn og aldersgrupper. Seks av ti tror dessuten at prisene vil øke enda mer i løpet av de neste ti årene.

‍

Den siste CCIen for 2024 viser at resten av befolkningen heller ikke er optimister på vegne av egen økonomi. Forbrukertillitsindeksen (CCI) var på minus 16,3 poeng i desember som var det nest laveste nivået i 2024. Det tyder på at folk ikke selv opplever at egen økonomi er på rett vei, selv om flere av de faktiske økonomiske indikatorene er bedre enn ved inngangen til 2024. Børsen.no kalte det «Fantom-fattigdom». Kanskje vil endelig opplevelsen av en bedre økonomi komme i 2025?

‍

Mer engasjement for ytringsfrihet og økende klima-apati

‍

Mot slutten av talen berømmet Støre de unge som holder engasjementet oppe, som kjemper mot urettferdighet og for klima, bærekraft og naturvern. Vi har sett i de siste UNG-målingene at det er en gryende klima-apati i etterkant av et voldsomt engasjement. Så selv om Støre lovet at besteforeldrene, han selv inkludert, skal gjøre alt de kan for å nå klimamålene fremover, kan det bli vanskelig å overbevise de unge om akkurat det.

Støre berømmet de unge som bruker stemmen og stemmeretten sin, men oppfordret samtidig til å "unngå de harde frontene". Fra våre undersøkelser ser vi at ytringsfrihet ligger på andreplass over saker de unge engasjerer seg i. Særlig blant guttene er det stort engasjement. Vi ser en fremvekst av influensene som går i front for en tilnærmet ubegrenset ytringsfrihet. Det spørs om Støres ønske om å unngå harde fronter faller i god jord.

‍

Mer individorientert, mindre felleskapsorientert

‍

Talen treffer godt ved å anerkjenne mange av de unges bekymringer i dag, men blar vi noen år tilbake var de unge langt mer idealistiske og venstreorienterte. Nå ser vi en blå bølge blant de unge. Økonomi, personlig frihet og ytringsfrihet har blitt viktigere. De har også økt engasjement rundt integrering og kamp mot økt innvandring – saker der høyresiden har mer troverdighet. Mange er også svært opptatt av å optimalisere seg selv. Trenden går mot en mer individorientert og mindre felleskapsorientert generasjon.

‍

Hvor mange unge som fikk med seg talen, har ikke vi tall på. Kanskje er det i format og kanal Støre bommer mest når han forsøker å nå de unge. Deler av budskapet kan ha nådd frem gjennom nettavisene og nyheter på sosiale medier, men svært få ser jevnlig på lineær-tv. Muligens ville en egen nyttårstale for de unge, streamet live på TikTok, gitt bedre seertall.

‍

Hva dagens unge stemmer til høsten blir spennende å følge med på, men foreløpig er ikke Støre favoritt. Snittet fra de tre siste partimålingen våre for Dagsavisen/ Frifagbevegelsen viser at Fremskrittspartiet er klart største parti blant de unge, etterfulgt av Høyre. Spesielt hos guttene har han en lang vei å gå. Hele 1 av 3 gutter under 25 år ville stemt Frp og kun 5 prosent ville stemt Arbeiderpartiet hvis det var valg i morgen, viser målingene. Støre har i hvert fall tatt for seg mange av de unges viktigste bekymringer. Om han klarer å overbevise dagens unge før valget, gjenstår å se.

‍

‍

Nysgjerrig på UNG2025? Les mer om rapporten her eller ta kontakt med ansvarlig for UNG-rapporten Marianne Wille Syvertsen.