Krigen mellom Israel og Iran bekymrer nordmenn, og sympatien ligger i større grad hos iranerne enn israelerne. Samtidig øker frykten for atomkrig, viser Opinions samfunnsmonitor.
Syv av ti nordmenn (69 %) er i stor grad bekymret for krigen mellom Israel og Iran, mens 27 prosent i liten grad er bekymret. Resten vet ikke. Kvinner er mer bekymret enn menn (78 mot 59 prosent) og bekymringen øker med alderen.
- Få støtter Israels angrep på Iran. Sympatien ligger heller hos Iran enn Israel i konflikten, selv om få sympatiserer med noen av partene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Kun 14 prosent sier de har mest sympati med Israelerne, mens 22 prosent har mest sympati med iranerne. 9 prosent sier like mye med begge og 41 prosent ingen av dem. 14 prosent vet ikke.
I undersøkelsen tror flertallet (55 %) at krigen vil utvides til å foregå i flere land, i eller utenfor regionen. Tirsdag kom meldingen om våpenhvile mellom Israel og Iran. Få dager tidligere involverte USA seg i krigen ved å bombe mål i Iran. Israel startet luftangrep mot Iran 13. juni 2025.
Økt frykt for atomkrig
Nordmenns frykt for å oppleve atomkrig øker. En av fire nordmenn (24 %) tror det er stor fare for atomkrig i deres levetid. Dette er en økning fra 19 prosent som trodde det samme i april, og er høyeste nivå målt i Opinions samfunnsmonitor.
- Mange har begynt å føle at det er reell fare for atomkrig, noe som lenge har vært ansett som utenkelig, sier Clausen.
Samtidig tror hver tredje nordmann (34 %) at det er stor fare for en 3. verdenskrig i deres levetid. Blant unge under 30 år svarer et flertall (54 %) det samme.
Når det gjelder sannsynligheten for krig i Norge innen de neste 5 årene, anser hver syvende nordmann at det er sannsynlig (14 %). Dette har ligget stabilt gjennom 2025, men er dobbelt så høyt som i 2024 (7 %).
Hver tredje nordmann (32 %) tror det er sannsynlig at et annet NATO-land enn Norge blir angrepet militært og havner i krig i løpet av de neste 5 årene.
Nesten halve Norge har beredskapslager
43 prosent av befolkningen har etablert et beredskapslager hjemme hos seg selv, for å være forberedt på krig eller krisesituasjon i Norge.
- Nesten halve befolkningen har etablert et beredskapslager, noe som i seg selv er et uttrykk for at mange opplever at verden ikke går rett vei, sier Clausen.
Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1500 personer i tidsrommet 16.-23. juni 2025. Feilmarginen er mellom 1,1 og 2,5 prosentpoeng. Ansvarlig i Opinion: Seniorrådgiver Nora Clausen, nora@opinion.no.