Etter at det ble klart at SV ikke ville tre inn i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2021, var det knyttet spenning til hvordan partiet ville håndtere vippeposisjonen. SV ble regjeringens viktigste budsjett- og samarbeidspartner. En maktposisjon, men også en posisjon i skvis. En skvis mellom en regjering til høyre for dem og et voksende Rødt til venstre for dem. En balansegang mellom å oppnå betydelige politiske gjennomslag, og å inngå kompromisser med regjeringen de ikke ville være en del av.
Det er ikke lenge siden et annet parti valgte å stå på utsiden. Vi spoler tilbake til 2018. Venstre valgte å tre inn i Solberg-regjeringen, og etterlot KrF som det eneste borgerlige partiet på utsiden av regjeringen. "En drømmeposisjon" kalte daværende partileder Knut Arild Hareide det. Posisjonen gjorde KrF til den avgjørende stemmen for om regjeringen fikk gjennomført sin politikk, som ga gode muligheter for å markere partiet tydelig. Men drømmeposisjonen ga aldri utslag på målingene. Partiet ble splittet i veivalget den høsten, Knut Arild Hareide gikk av som partileder, partiet gikk inn i den borgerlige regjeringen og endte under sperregrensen ved valget i 2021. I ettertid har ikke KrF klart å løfte seg, og gjennomsnittsoppslutningen er fortsatt under sperregrensen.
Etter to og et halvt år i vippeposisjon har SV gode resultater å vise til. Etter stortingsvalget i 2021 har SVs oppslutning stabilisert seg på godt over 8 %. Kun i 3 av 26 målinger etter stortingsvalget har SV hatt lavere oppslutning enn selve valgresultatet. Partiet har fungert som den strenge lillesøsteren som har korrigert regjeringen i klimapolitikken, uten å skitne til hendene i regjeringens olje- og gasspolitikk.
Utviklingen er kun en forlengelse av en langvarig vekst. Partiet har lagt bak seg nesten et tiår med vekst. Grafen viser SVs årlige gjennomsnittlig oppslutning fra 2008 til 2023. Her ser vi at SV hadde sin laveste gjennomsnittsoppslutning i 2015, men skjøt fart fra 2016 til 2019. Partiet tjente godt på å være i opposisjon og har mer en doblet seg i størrelse. Styrken i SVs vekst er stabiliteten over tid, og den er heller ikke påvirket av samarbeidet med regjeringen.
Situasjonen ser ut til å være låst på venstresiden. Senterpartiet avviser SVs invitasjon og er fornøyd med dagens situasjon. Arbeiderpartiet er splittet og presset av fagbevegelsen som ønsker SV inn i regjering. Regjeringspartiene har tidligere også avvist Rødt og MDG.
På borgerlig side har troppene heller ikke samlet seg. I 2020 var Fremskrittspartiet tydelige på at det de ikke ville sitte i regjering med Krf og Venstre. Venstre har senere uttalt at de ikke vil sitte i regjering med Fremskrittspartiet igjen. Nylig gikk KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland ut og sa KrF bør løsrive seg mer fra Venstre. Han mente en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet var like aktuell som en regjering med Høyre og Venstre. Høyre vil samarbeide med alle, og alle vil samarbeide med Høyre. Ingen har samlet seg om regjeringsprosjekter med troverdig flertall, og det er heller ikke sikkert at vi får det før valget.
Målingene i denne artikkelen er gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen.