Opplevd klimakrise, men ja takk til mer olje.

Andelen nordmenn som mener klimaendringene er på krisenivå øker. Samtidig mener flere enn før at Norge bør fortsette å produsere olje og gass og lete etter mer, sammenlignet med en måling i februar i år. «Et klimaparadoks» mener seniorrådgiver i Opinion Sunneva Kilsti.

Flere mener det er klimakrise.

I oktober 2022 mente 19 prosent at klimaendringene best beskrives som en krise, og at det allerede kan være for sent, mot 12 prosent i februar. Altså en økning på 7 prosentpoeng. Særlig på Østlandet (utenom Oslo) og Sørlandet har andelen økt, fra 8 prosent i februar til 19 prosent i oktober. Oslo er fortsatt på topp med 25 prosent som mener at klimasituasjonen er helt krise.

Mer enn halvparten av befolkningen mener nå at klimasituasjonen er alvorlig og at det haster å gjøre noe, eller at det er krise og kan være for sent. «Det har skjedd mye i verden siden februar. Blant annet har FNs klimapanel og en rekke forskere forsterket budskapet om at vi ikke klarer å nå målet om å stoppe global oppvarming ved 1,5 grader hvis vi fortsetter som i dag. En del nordmenn har feriert i Europa under sommerens hetebølge, noe som også kan forklare at flere opplever klimaendringene som mer alvorlige», sier Sunneva Kilsti, som er seniorrådgiver og ansvarlig for Opinions Forbruker og Bærekraft studie.

Ja, til mer olje og gass!

Til tross for en økning i andelen som mener det haster med å ta klimasituasjonen på alvor, er bare 5 prosent villige til å gi slipp på det norske oljeeventyret. Samtidig som vi ser at flere mener klimasituasjonen haster, så øker andelen nordmenn som mener at Norge både bør fortsette å produsere olje og gass, og lete etter mer. I oktober 2022 sa 54 prosent at Norge både skal fortsette å utvinne olje og gass og lete etter mer, mot 47 prosent i februar. Dette utgjør en økning på 7 prosentpoeng fra februar til oktober.

Flere ønsker at vi skal lete etter mer olje og gass i oktober 2022, sammenlignet med februar 2022.

«Putins energikrig, gasskrise på kontinentet og eskalerende strømpriser i Norge gjør det enda vanskeligere å kutte navlestrengen til «urkilden» for den norske velferdsstaten», sier Kilsti.

Tallene fra februar er landsrepresentative og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1500 respondenter. Undersøkelsen fra oktober er landsrepresentativ og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1065 respondenter. Målgruppen i begge undersøkelse er 15 år og oppover. Spørsmålene er helt like, og undersøkelsen er gjennomført på samme måte, slik at vi kan si noe om utviklingen i befolkningen.

Vil du vite mer om nordmenns holdninger om klima, bærekraft og forbruk? Meld deg på Opinions frokostseminar: Reisen til julestemningen. Her vil Sunneva vil presentere rykende fersk innsikt.