Ap hever seg noe sammenlignet med krisemålingen på 16,9 prosent i november, men er fortsatt under 20 prosent. Det er Venstre som har størst fremgang av partiene, og endringen på 2,7 prosent er den eneste signifikante endringen sammenlignet med november-målingen. Høyre er med en oppslutning på 32,7 prosent nesten like store som Ap, Sp og SV til sammen (33 %).
Målingen er gjennomført i perioden 29. november til 5. desember. Man har derfor fanget opp reaksjoner på budsjettenigheten mellom regjeringen og SV som ble lagt fram 29. november.
Mønsteret for Ap er likt som ved forrige måling, selv om de øker litt til 18,1 prosent. Mer enn halvparten som stemte Ap ved valget, oppgir enten at de er usikre eller at de vil stemme på et annet parti. 1 av 4 Ap-velgere er usikre, mens 13 prosent går til Høyre, tilsvarende andeler som i november-målingen. Bakgrunnstallene viser imidlertid at velger-lekkasjen til SV har økt sammenlignet med november (5 % går fra Ap til SV).
Mens regjeringspartiene opplever velgerflukt, ligger SV stabilt høyt på målingene. Det virker som at velgerne er fornøyde med jobben de gjør i forhandlinger med regjeringen, og det er heller ikke unaturlig å se for seg at de som var misfornøyde med regjeringens opprinnelige forslag til budsjett, ser mot SV. Velgerne på venstresiden legger nok merke til at partiet fikk forhandlet inn økte bevilgninger til sosiale tiltak. Partiet har også fått en del positiv oppmerksomhet om utsettingen av 26. konsesjonsrunde.
Målingene i 2022 viser at SV vinner på å stå utenfor regjering. Mens regjeringspartiene har opplevd velgerflukt siden valget, har SV stort sett vært over valgresultatet på 7,6 prosent. Oppslutningen på 9,5 prosent i desember tyder på at SV blir premiert når de får gjennomslag i statsbudsjettet for blant annet økt studiestøtte, økt minstepensjon og økt barnetrygd til enslige forsørgere, sier rådgiver i Opinion Martin Stubban.
Høyre ligger stabilt høyt, mens Frp går tilbake sammenlignet med november. Prisvekst og fortsatt høye strøm- og drivstoffpriser burde vært gode områder for Frp å profilere seg på, men det virker som at partiet ikke har nådd ut med sakene sine de siste ukene. I mediene har det vært størst fokus på grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen og utfordrende tider for økonomisk vanskeligstilte.
Høyre henter som nevnt mange velgere fra Ap (13 %), men de henter en større andel velgere fra Frp (18 %) og Sp (14 %). I tillegg er Høyre det partiet som mobiliserer klart flest fra gruppen som ikke stemte ved sist valg (17 %).
I november hadde Høyre og Frp flertall talene. Hadde desember-målingen vært valgresultatet, ville Erna Solberg og Sylvi Listhaug vært avhengig av Venstre for å få flertall. Fremgangen skyldes at Venstre holder godt på velgerne sine: 8 av 10 som stemte Venstre ved valget i 2021 oppgir at de fortsatt vil stemme på partiet. Det er bare Rødt som har høyere lojalitestall på denne målingen. Ellers henter Venstre velgere fra regjeringspartiene, MDG og gruppen som ikke hadde stemmerett i 2021.
Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for desember er basert på 967 telefonintervjuer hvor 654 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 29. november til 5. desember.
Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her: https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/12/07/krisa-fortsetter-for-ap-store-og-regjeringa-far-ingen-julegave-av-velgerne/.