CCI oktober 2025: Skjør forbrukertillit i uforutsigbare tider

Forbrukertillitsindeksen (CCI) for oktober er på minus 14,4 poeng. En nedgang på 2,7 poeng fra september er innenfor den statistiske feilmarginen, mens indeksen er signifikant lavere enn i både august, juli og juni. CCI for oktober ligger under gjennomsnittet av de ti målingene så langt i år, mens den ligger akkurat på gjennomsnittet av de 12 målingene i 2024. Forbrukertilliten er derimot betydelig høyere så langt i år enn den var i 2022 og 2023.

‍

‍

- Av de fire indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen, er det indikatoren som sier noe om troen på landets økonomi om 12 måneder, sammenlignet med i dag, som går signifikant ned fra september til oktober. Indikatorene knyttet til husholdningens økonomi i dag, sammenlignet med for ett år siden, troen på husholdningens økonomi om 12 måneder og kjøp av større forbruksgoder de kommende 12 månedene, holder seg mer i ro, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

‍

- 43 prosent i det landsrepresentative utvalget over 18 år tror at landets økonomi vil være litt eller mye dårligere om ett år, sammenlignet med i dag. Det er en økning på nesten syv prosentpoeng fra september. 19 prosent tror den vil være litt eller mye bedre. Det er en nedgang på fem prosentpoeng fra september. 33 prosent tror den vil være uendret, opp to prosentpoeng fra september.

‍‍

- Tallene i oktober gir et signal om at nordmenns tillit til norsk økonomi er svekket. Negative endringer i forbrukertilliten er ofte drevet av usikkerhet. Den er særlig skjør i uforutsigbare tider. Da er den lettere påvirkelig av endringer i økonomiske og politiske forhold. Å snu forbrukertilliten tar tid fordi tillit er en psykologisk og følelsesmessig faktor som er nært knyttet til folks opplevelse av økonomisk trygghet. Denne opplevelsen endrer seg ofte gradvis, selv om vi de siste årene også har sett tydelige eksempler på dramatiske fall i forbrukertilliten fra en måned til en annen, sier Henrik Høidahl i Opinion.

‍

- Tallene i oktober gir et signal om at nordmenns tillit til norsk økonomi er svekket. Negative endringer i forbrukertilliten er ofte drevet av usikkerhet. Den er særlig skjør i uforutsigbare tider, sier Henrik Høidahl.

‍

- At forbrukertilliten ikke stiger, til tross for at styringsrenten og bankenes utlånsrenter er satt ned, at prisveksten har avtatt, at produktivitetsveksten er høy, og at arbeidsledigheten er lav, kan virke som et paradoks. Det kan forklares ved at forbrukertillit ikke bare påvirkes av objektive økonomiske indikatorer, men også av subjektive oppfatninger og forventninger. Tidligere perioder med høy inflasjon, økte levekostnader og stadige geopolitiske spenninger kan ha skapt varige bekymringer hos mange. Selv om den norske økonomien er relativt robust, er den ikke immun mot ytre påvirkninger, sier fagsjefen i Opinion

‍

‍

‍

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen er gjennomført mellom 14. – 20. oktober i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 28.november.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).