5 kjappe om unges LHBTQ+ engasjement

I anledning Pride-måneden har vi i Opinion intervjuet vår egen ungdomsekspert Alexandra Palm om unges engasjement i LHBTQ+ saker. Basert på UNG2023 undersøkelsen trekker hun frem flere interessante funn. Her er noen av høydepunktene fra samtalen:

1. Engasjementet er høyt: I UNG2023-studien oppgir en av fire norske ungdommer i alderen 15-25 år har LHBTQ+ rettigheter som en av sine viktigste kampsaker. Alexandra kommenterer det høye engasjementet og forteller at «engasjementet for LGBTQ+ rettigheter er blant topp fem saker for ungdom, det ligger helt på topp sammen med andre kampsaker som mental helse og klima og miljø».

2. Ungdom er mer engasjert enn eldre generasjoner: Rettigheter knyttet til LHBTQ+ er en av sakene hvor signifikant flere unge enn voksne engasjerer seg. På spørsmål om det er forskjell mellom ungdom og eldre generasjoner, svarer Alexandra: «Ungdom skiller seg ut. En studie vi gjennomførte i 2020 viste at nesten syv av ti av de unge vi snakket med mener at situasjonen knyttet til både likestilling og toleranse for ulikhet kommer til å forbedre seg de neste årene. De er langt mer håpefulle enn eldre generasjoner.» Hun kan også fortelle at trendstudien Consumer Stories viser at det er verdier som inkludering og likestilling som skiller unge mest fra resten av befolkningen når de oppgir hvilke verdier som er viktigst for dem.

3. Engasjementet strekker seg over bygrensene: «Dette er ikke et byfenomen,» bemerker Alexandra, «selv om Pride-markeringen er størst i Oslo, er det viktig å understreke at ungdom over hele landet er engasjerte i LHBTQ+ saker. Til manges overraskelse er engasjementet like sterkt blant unge i både by- og landdistrikter. Dette ser vi tydelig i tallene.» Alexandra tror dette er en del av en større trend hvor blant annet sosiale medier bidrar til å viske ut skillene mellom by- og bygd.

4. Kjønnsforskjeller i engasjementet: Når vi ser på kjønn, er det betydelige forskjeller: «jentene er gjennomgående mer engasjert i inkludering og likestilling enn guttene. Dette er en av de viktigste sakene for jenter, med engasjement på samme nivå som for klima og miljø,» sier Palm.

5. Merkevarers rolle: Det er mange merkevarer som synes LHBTQ+ rettigheter er et landskap det er vanskelig å navigere i som merkevare. Det har vi sett flere eksempler på, og senest forrige uke var det Thon Hotel som fikk mye oppmerksomhet for sitt forbud mot å heise Pride-flagg. Palm advarer merkevarer mot å overse unges verdier: «mange unge er ikke redde for å ta et standpunkt mot merkevarer de oppfatter som ikke inkluderende,» påpeker hun. Hun legger til at «fire av ti unge har sluttet å følge merkevarer som har opptrådt på en måte som kan tolkes som rasistisk eller homofobisk, og at tre av ti mener at norske merkevarer ikke viser nok mangfold i sin markedsføring.»

Alexandra reflekterer også over effekten av fjorårets tragiske hendelse under Pride-markeringen, der to menn ble drept: «En ikke-binær jente jeg snakket med oppga at hun aldri hadde følt seg så alene som da hun fikk vite om hendelsen, og tre av ti unge oppga at de var bekymret for terror i Norge noen måneder etter hendelsen». Palm understreker viktigheten av ekstra oppmerksomhet og støtte til ungdommen i løpet av årets Pride: «årets Pride kan vekke opp igjen disse følelsene. Vi kan nok alle – enten vi er foreldre, venner, kolleger og merkevarer – være litt ekstra hensynsfulle i ukene som kommer.»

For flere innsikter om unges engasjement, eller mer informasjon om studiene bak funnene i denne artikkelen, ta kontakt med Alexandra Palm. på alexandra@opinion.no