NHOs årskonferanse er blant Norges mest profilerte konferanser og årlig deltar over tusen bedriftsledere, næringslivstopper, toppledere i offentlig sektor, politikere, akademikere og eksperter på konferansen. NHO er på pulsen av hva som rører seg i arbeidslivet og er en tilbyder av oppdatert innsikt og kunnskap om dette. De er særlig opptatt av å forstå fremtidens arbeidstakere, nemlig de unge. NHO ønsket en status på de unges tanker og bekymringer knyttet til jobb og fremtid. Hva er viktig for arbeidsgiver å tilby de unge? Hva bekymrer de seg for?
Opinion gjennomførte en kvantitativ landsrepresentativ webundersøkelse blant 1017 unge i alderen 15-29 år. Resultatene fra undersøkelsen ble analysert og presentert på årskonferansen. Vi så på forskjeller mellom kjønn, alder og geografi og utvikling over tid. I undersøkelsen kartla vi blant annet bekymringer, viktige forhold ved valg av jobb, forventninger til fremtidens arbeidsmarked og fremtidshåp/tro knyttet til ulike samfunnsforhold. Funnene ble også sett i sammenheng med Opinions egen UNG2023-rapport.
De siste årene har norsk ungdom levd i en konstant unntakstilstand der den ene krisen følger den andre. Det er spesielt tre ting som påvirker fremtidshåpet og forventningene deres:
7 av 10 bekymrer seg for økte priser og det er nå den enkeltsaken flest unge bekymrer seg for. Mange tror også det bare bli vil dyrere å leve de kommende årene og at de kommer til å få det dårligere enn foreldregenerasjon sin. For de unge så handler ikke økte priser kun om at det er dyrt å leve akkurat nå. Mange unge bekymrer seg for hvordan de økte prisene vil påvirke deres fremtid med tanke på jobb, bolig og familie.
Det som engasjerer norsk ungdom aller mest er mental helse – uavhengig av alder, kjønn og bosted så er det dette flest bryr seg om. Nærmere halvparten mener at det å ivareta egen psykisk helse er viktig for en god fremtid for dem selv.
Mange vil kanskje tro at det kun handler om det kliniske perspektivet ved psykiske helsetilbud, men det rommer mer enn det. I jobbsammenheng handler det om trivsel, anerkjennelse, oppfølging, balanse mellom jobb og fritid og det å bli sett.
Signifikant færre enn tidligere oppgir å bekymre seg for ødeleggelser av natur og miljø, og klimaforandringer. Unge har stått i front for klima i flere år uten å se de store endringene. Konsekvensen av dette er at de nå kjenner på en følelse av apati og avmakt knyttet til saken. De opplever ikke at tiltakene de selv gjør kan endre verden alene, og forventer at bedrifter, myndigheter og politiker tar grep. Klima og miljøhensyn har blitt en hygienefaktor for unge.