Brønnøysundregistrene er en forvaltningsetat med ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet. Etatens samfunnsoppdrag er å være en tillitsskapende registerfører og datakilde, og regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester, særlig for næringslivet. Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde.
Brønnøysundregistrene er daglig i kontakt med sine brukere gjennom sine ulike kanaler som blant annet telefon, ulike tjenester og kontaktskjema. Brønnøysundregistrene ønsker å forstå hvordan de leverer på de ulike parameterne som er viktige for dem.
Fokuset var å evaluere at etaten, gjennom sikre og effektive digitale løsninger, effektiviserer forvaltningens bruk av data for å skape en så enkel hverdag som mulig for virksomheter og offentlig forvaltning. Hensikten er at det gis mulighet til å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på administrasjon og rapportering til det offentlige.
Opinion intervjuet 2000 virksomheter fra Brønnøysundregistrene innen de aktuelle målgruppene i næringslivet, frivillig sektor og offentlig sektor. I tillegg intervjuet vi 400 innbyggere som har vært i kontakt med Brønnøysundregistrene.
Fokuset i begge undersøkelsene har vært på Brønnøysundregistrenes to hovedoppdrag; at registervirksomheten skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte. Og det andre er at Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.
I studiene kartla vi tilfredshet med kontaktform, nettsiden, tjenester, datasikkerhet, effektivisering, tillit, saksbehandling, bærekraft, og inntrykk. Hva kan bli bedre? Hvor mangler brukerne kunnskap? Hvordan oppfattes brønnøysundregistrene? Svarer Brønnøysundregistrene på sine samfunnsoppdrag?
De som bruker Brønnøysundregistrene mye er de klart mest tilfredse. De som bruker Brønnøysundregistrene sjeldnere og til færre tjenester er mer usikre på flere områder. Lav bruk gir større tidsbruk og dermed ikke like høy tilfredshet med for eksempel effektivisering.